Leiligheten i Oslo ble mitt fengsel, og det kunne gå to uker før jeg var utenfor døra. Jeg hadde ikke energi til å både dusje og spise frokost på morgenen. Utmattelsen dominerte hverdagen og jeg måtte flytte hjem til mine foreldre for å få hjelp.
Sykehuskøene var lange og for hvert legebesøk ble håpet knust. Det samme svaret gikk igjen: du må lære deg å leve med det.
Livet ble mørkt. Jeg hadde mistet meg selv på dørterskelen til voksenlivet og fremtidshåpet visnet bort. Dagene var fylt med nervesmerter, utmattelse og hjernetåke.
Ved en tilfeldighet kom jeg over en historie som tente en liten gnist av håp inne i meg. Kanskje det finnes løsninger for meg også?
I den holistiske verden startet min rehabiliteringsprosess for å ta tilbake fremtidshåpet og den indre gløden. Det har vært en lang reise med svette, blod og tårer... men belønningen har vært utenfor det jeg kunne forestille meg. Det har gitt meg muligheten til å leve livet med mening i hverdagen, indre glød og kontakt med sjelens visjon.
En viktig del av den visjonen er å hjelpe andre mennesker i vanskelige helse- eller livssituasjoner på en helhetlig og profesjonell måte for å finne løsninger og et lite håp i mørket.